På randen av krig

Rappet fra boka Fra Kaka til Carew, et mesterverk om Romeriksfotballens historie.

På randen av krig

Rappet fra boka Fra Kaka til Carew, et mesterverk om Romeriksfotballens historie.

LSK-medlem Ole Christian Sjølie ble beskyldt for å være negativ til alt som hadde med det grå-røde laget å gjøre. I oktober 1958 rant begeret over for Strømmenfansen, etter at LSK var sendt hjem med 1-5 tap i bagasjen i et toppoppgjør som samlet 6.200 tilskuere. Sjølie, under pseudonymet ”Tusch”, skrev da et referat som det fremdeles snakkes om på denne siden av Nitelva. Vel mente han at også Strømmen var snytt for et straffespark, men ellers var det meste sett med LSK-briller. Vi har valgt ut noen smakebiter:

Hardt Strømmenlag, elendig bane og dommer ”drepte” LSK – Fem av Sportsklubbens spillere skadet. Dommeren snøt begge lag for straffespark og lot nesten alle ulovligheter passere uten å reagere
En elendig dommer, Trygve Dahlgren, Urædd, og en minst like elendig bane ødela kampen. Med sin robuste spillestil syntes det faktisk som Strømmen hadde fordel av begge deler. Spillet var i perioder ikke bare hardt, det var direkte rått. Strømmen sjokkåpnet og tok ledelsen i de første sekunder. LSK forsvaret lot seg merkelig passivt sette utenfor. Ivar Hansen fikk spolert en opplagt sjanse da han uriktig ble avblåst for offside. En slik dommeravgjørelse hadde naturligvis en sterk psykisk påvirkning på LSK spillerne.

 Et par LSK goaler etter den sterke perioden laget hadde i første omgang kunne ha snudd kampen. Nils Tømte felte ”Knegge” ureglementert etter at han var nesten igjennom og like etterpå overså Dahlgren en hands i Strømmensforsvaret innenfor 16-meteren. LSK hadde en sterk periode den første halvtimen, men det var Strømmen som økte til 2-0, da Ivar Christiansen sleivet ballen i eget nett. Odd Wangen la på til 3-0 da ”Barbis” gled i tacklingsøyeblikket. Svein Bergersen ble stygt skadet og forlot banen, uten at LSK ble tilkjent frispark for tacklingen.

 I annen omgang var det LSK som scoret først, da Gunnar Arnesen fluktet et frispark rett inn. Strømmen kvitterte like etter med 4-1 ved Sverre Olsen, men han var grov offside. Odd Wangen økte til 5-1, det luktet offside også denne gang. Strømmen spilte med full innsats og rente Sportsklubben i senk. Med harde tacklinger ble midtbanen knust. Men var det også meningen å skade flest mulig av lillestrømlingene? Fem mann hinket rundt på banen. Jan Tangen var som vanlig strategen i Strømmen, men hans stygge spill drar sterkt ned. Sverre Olsen falt igjennom i Sportsklubbens småspillende løperekke gjør god fyllest for seg i Strømmens robuste angrep.

 Etter denne kamp må vel oddsen foran cupfinalen være 90-10 for Skeid, selv om det velspillende Skeid laget er en langt mer sympatisk motstander å møte for Sportsklubben enn hardtspillende Strømmen.

To dager senere måtte Akershus Arbeiderblad trykke tre leserinnlegg. Det ene var skrevet av Strømmens formann Asbjørn Jørgensen. Han forlangte at journalisten ga en unnskyldning for sin insinuasjon om at Strømmen hadde gått inn for å skade LSKs spillere.

Redaktør Kjell Røstad ønsket å roe gemyttene under tittelen ”Store bølger etter Strømmen-kampen”

– Redaksjonen har hatt et utall av oppringninger hvor avisen er angrepet, for å si det pent, i ganske sterke ordelag. Vi hadde aldri trodd at en fotballkamp kunne gi seg slike utslag. Det ble fortalt at det var satt i gang en aksjon mot vår avis, blant annet på Strømmens Verksted, en såkalt oppsigelsesaksjon. Vi er overbevist om at det er nesten like mange oppfatninger om kampen som det var tilskuere tilstede. Den som skriver må få ha sitt syn.

17. oktober skrev Sjølie et innlegg der han opplyste at det var gjort forkortelser i referatet. I sitt manus hadde han skrevet: ”For det var vel ikke meningen å skade flest mulig av lillestrømlingene?” og ikke ”Men var det også meningen å skade flest mulig av lillestrømlingene?” som det hadde blitt til på trykk i avisen.

Det kan nevnes at fire av LSK-spillerne som ble skadet spilte cupfinalen en uke senere og at Trygve Dahlgren (dommeren i kampen) ble ansett som landets beste dommer og dømte cupfinalen året etter.

Ole-Christian Sjølie var ansatt som sportsjournalist i AA/RB i 12 år. I 1963 startet han Romerikscupen for lilleputter, i 1971 tilsvarende cup for damer. Sjølie var ansatt i VG fra 1973 og fram til sin død i 1987.

.

Greyhoundsweb må for en gangs skyld være positive ovenfor lokalavisen her på Romerike. Vi mener at avishuset i Roseveien har hatt en merkbar journalistisk fremgang siden femti- og sekstitallet. Dette gjenspeiles også i måten de såkalte journalistene der nede dekker Romeriksfotballen i dag kontra den gang.

Fra den samme boka sakser vi mer om nevnte Sjølie i et intervju med seks av Strømmens spillerne fra tiden i Hovedserien:

-Strømmen spilte aldri bra, uansett resultat. Han skal ikke beskyldes for å være Strømmen-patriot den karen. Når vi slo dem så var det dommerens skyld eller så stilte LSK med redusert lag.

Videre forteller gutta om den gangen ”Ole Christian Tusch” Sjølie ble kastet ut av garderoben da han kom smilende inn etter et Strømmen-tap.