Vår forrige kamp i norsk toppfotball, eller 2. divisjon som noen kaller det, ble spilt 24. september år 2000. Findexa Romerike Fotball Skjetten Sportsklubb var motstander og rykket opp ved å ta et heldig poeng i kampen som endte 1-1. Vi rykket ned.

Tidsregningen viser noen år senere og Strømmen Idrettsforening er igjen tilbake der vi hører hjemme. For noen timer siden var det avspark i seriepremieren hjemme mot FK Tønsberg. En kamp som tydeligvis vekket interesse blant fotballinteresserte Strømlinger og noen andre. Vi skal vel være forsiktige med å ta av for 340 betalende tilskuere selv om det reelle tilskuerantallet var minst det dobbelte. Men for å snu litt på det, når var sist gang tilsvarende antall mennesker betalte for å se en seriekamp på Strømmen Stadion? Vi tror det var færre mot Elverum i 2003 og da er august 1993 mot Vålerenga den siste kampen som har trukket flere tilskuere. Kjendisfaktoren var høy. De fleste mørkhudede tilstedeværende smøg til side da Frank Grønlund testet holdbarheten på tribunen, trolig har dem sett ham på tv. Våre tidligere helter Petter Myhre og Espen Haug var også tilstede. Førstnevnte er nå barnehageonkel for en gruppe festglade mennesker med daglige treningsøkter på Oslos østkant og daglige alternative økter på Oslos vestkant mens sistnevnte faktisk spiller fotball ennå. Resten av dere må vi dessverre skuffe da det fortsatt er et lite hakk opp til status som B-kjendis. Hei, vi glemte en. Nils Tømte med 129 Hovedseriekamper og 23 mål må vi selvfølgelig nevne.

De første minuttene var jevnspilt. Vi stilte med Brattbakken i mål og forsvaret fra høyre var Babs, Olsen, Flesvik og El-Barkani. Dalen, Melby og Kopperud skulle styre midtbanen og angrepsrekka som bestefatteren ville ha omtalt det som bestod av Gezim, Mosengen og Castilla. Antar at avisene vil skrive at det deretter var mye ta og gi, så da gjør vi det også. Deretter festet våre gutter grepet og styrte kampen. Flere halvsjanser ble produsert før Fredrik Mosengen misbrukte noe vi må kalle en helsjanse alene med keeper. Nok en helsjanse kom to minutter før pause da Sigurd Dalen prøvde lykken fra elleve meter. Samme hjørne som mot Ullern og minst like hardt. Men litt nærmere keeper og i keeperhøyde. Per Stensrud, keeperen i den selvlysende drakta som reddet, har nok reddet bedre straffer i sin karriere som inkluderer 1. divisjon i Sandefjord.

Bent Brattbakken har ikke erfaring fra 1. divisjon. Men til dere som vil legge skylda for tapet på Bent er det bare en ting å si, dere tar feil. Bent fremsto i dag som en 2. divisjonskeeper enhver klubb kan stole på og fremgangen fra i fjor var merkbar. Dessverre kan vi ikke fjerne overtidssekundene i første omgang fra historiebøkene og bortelagets ledelse til pause kunne vel vært unngått med en heldigere inngrepen fra nevnte Bent. Vi kunne og burde ledet med minst ett mål til pause men det gjorde vi ikke.
Gjestene er best det første kvarteret i andre omgang og scorer to mål på den tiden. Kampen er vel i praksis avgjort men det er ikke snakk om å gi opp. Sjanser, inn med nye angripere, flere sjanser, tverrligger, blokkert volleyskudd fra femten meter og så 0-4. Pen scoring forresten. Debutanten og innbytteren Nahom Debesay putter vårt trøstemål på overtid.

La oss starte med det positive. Resultatet gir ingen god beskrivelse av kampbildet. Med unntak av det første kvarteret i andre omgang var det en jevnspilt fotballkamp 300 betalende Strømlinger, 40 betalende vestfoldinger og 400 unnasluntrere fikk se. Med et overtak til hjemmelaget ville et subjektivt kampreferat ha fortalt deg. Sjanser skaper vi nok av til å vinne enhver fotballkamp. Vi hang bedre sammen som et lag enn i fjor, mye bedre. Høres kanskje dumt ut etter fire i ræva men den defensive strukturen var betydelig bedre enn da vi slapp inn tilsvarende antall mål på elleve minutter på Ullernbanen i fjor høst. Eller seks mot Kongsvinger 2, riktig nok på litt lengre tid.

Selvfølgelig kan vi si at vi burde ha ledet med minst et mål til pause. Og at 0-1 scoringen var en keepertabbe. Så kan vi si at 0-2 målet var et engangstilefelle av en forferdelig markeringssvikt. Og at 0-3 målet var offside, det var det vel faktisk? 0-4 kom på overtid og teller ikke. Føy til at vi brant straffe, bommet alene med keeper, traff treverket, bommet nesten alene med keeper, strøk stanga, traff alt som sto i veien når vi avsluttet innenfor sekstenmeteren og burde ha vunnet 3-2. Men vi gjorde ikke det. Grunnen var vel at FK Tønsberg er et bedre fotballag. Typisk et innsatsfylt og humørfylt nyopprykket lag. Hederlig innsats og vel så det, men dessverre blir det dårlig med poeng av sånt. Med tre kamper spilt i vår avdeling er vi sist på tabellen, noe som selvfølgelig snur seg når vi gjester Pors Stadion førstkommende lørdag.

Alle foto: Bjørn Hytjanstorp