Bytt farger på Åkrene Mek!

Noen som påstår det gule passer inn?

En fotballdrakt er å anse som hellig. Farger og fargekombinasjoner er preget av historien, langt tilbake i tid. Dette skal man ha respekt for!

Vi er glade for at Åkrene Mek ønsker å bruke Strømmen IF`s flotte drakt som utstillingsvindu for sin virksomhet. Det vi derimot ikke er så begeistret for er fargevalget. Gult og svart på en rød shorts er etter vår mening fullstendig ødeleggende for helhetsinntrykket. Dette er ikke bare ett påfunn fordi fargekombinasjonen gult og svart tilhører en viss annen klubb. Man trenger vel ikke være Kikki Sørum for å se at det visuelle skjærer på verste vis?

Dette ser derimot pent ut

På våre bortedrakter har man heldigvis tatt hensyn til dette og trykket samme reklame i hvitt (grått). Dette forteller oss at det i utgangspunktet også bør være en enkel sak og finne en farge som ikke totalt ødelegger våre hjemmedrakter! Vi oppfordrer herved på det sterkeste til at dette gjøres noe med omgående.

Jeg har lagt en sak på Strømmen IF`s facebookside som oppfordrer alle til å trykke «liker» for å si fra at vi ønsker en fargeendring. Gå inn, gjør så og fortell at vi ønsker en fargeendring som ikke raserer vår drakt på denne måten! Det er vi som må si fra! Er du ikke på Facebook så utrykk deg på klubbens kommentarfelt.

Bilder: Kristin Daly (stjælt uten samtykke men håper de kan brukes for en god sak)

Arild Stavrum: 31 år på gress

Terningkast 4Det går lang tid mellom hver norsk fotballroman. Når så en dukker opp er det rimelig å gi den litt oppmerksomhet. At det er en aldri så liten omtale av Strømmen gjør at man til og med kan hevde at det er relevant med en omtale på dette nettsted.

31 år på gress er debutromanen til Arild Stavrum. Mannen bør være kjent for de fleste som følger norsk fotball. For eventuell yngre lesere kan det nevnes at han var en av tre Ser i Molde. At han ikke var den Sen som ble proff i Manchester United er ikke noe jeg-personen i boka forsøker å skjule. Stavrum har likevel lykkes med å få en brukbart interessant CV som proff. For lesere av Aftenposten vil han også være kjent som en relativt uredd og direkte kommentator.

Boka handler om jeg-personen Joakim som er en fotballspiller på hell, fortapt i Rosenes by. Boka veksler mellom nåtid og tilbakeblikk på Joakims karriere som har betydelig høydepunkter, men aldri helt tilfredstiller hverken Joakim og hans fars forventninger. Nåtidsbeskrivelsene tegner et bilde av en hverdag preget av oppbrudd, usikkerhet, rutiner og flyktige relasjoner. Intensiteten i første halvdel av boken ganske lav, men forfatteren lykkes med å tegne detaljert bilde av livet til en Tippeligaspiller på hell og er dermed et interessant innblikk i hverdagen til en som har fotballen som levebrød. I siste halvdel av boka blir innsikten i miljøet stadig bedre og forfatteren introduserer elementer som bidrar til å heve spenningsnivået ytterligere. At Stavrum ikke legger noe i mellom i sin omtale av personer fra virkeligheten eller klubber bidrar også til å gi boka en viss snert. Boka er lettlest og raskt glemt, men verdt å avse litt tid til.

Vi går inn i et nytt rom. Et rom klubben tydeligvis også bruker til lager. Her står gamle fysioterapibenker. Har vi hatt så mange skader at vi har slitt ut behandlingsbenker? Alle rommene er hvit. Som på hele stadion. Og den eneste fargen som bryter er blå. Detaljer som er blå. Skal være gjennomført slik at de ikke skiller seg fra klubbens farger, drakter. Det er fint. Det er greit når det gjelder klubber som Molde, med blått og hvitt. Men tenk om for eksempel Strømmen skulle bygge et stadion slik. Alt interiør i rødt og sølvfarget. De kunne ha arrangert gay-disko i helgene (side 154).

Anmeldelse
Arild Stavrum
31 år på gress
248 sider. Forlaget Oktober. 2008

Drakter, shortser, strømper og klubbmerke

Drakt, signert av Tore KallstadEnhver fotballklubb med stolthet og historie verdsetter klubbfargene og klubbmerket høyt og Strømmen IF er intet unntak. Klubbens spesielle klubbfarger er kjent over det ganske land og tradisjonene har blitt tatt vare på i årevis.

Drakta
Denne har vært grå siden Strømmen IF ble stiftet gjennom sammenslåingen av Strømmen Fotballklubb og Strømmen Idrettslag i juni 1945. Graden av gråfarge har variert og noen tidlige år var drakta også tilnærmet hvit da grått var en vanskelig farge å oppdrive. Armene har stort sett alltid vært røde, enten bare nederst eller hele armen. Varianten med stolpe var populær verden over for ca tretti år siden og Strømmen fulgte med på denne moten, men en grå drakt med rød besetning og da fortrinnsvis på armene har alltid vært og vil alltid være vår drakt.
farge_ulsnes.jpgfarge_bmolsen.jpgfarge_blakern.jpg
De tre profilene Gunnar Ulsnes, Bjørn Martin Olsen og Fredrik Larsen ikledd Idrettsforeningens flotte drakt.

Men det er alltid slik at noen i en klubb en gang i mellom kødder med drakta. Ta Stabæk som et eksempel, der har både farger og mønster endret seg flere ganger siden Ingebrigt fikk klubben opp fra det store intet. All honnør til ham for det, men lojaliteten til klubbdrakta har du syndet mot. Hos oss var det modellen med skulderputer fra Hennes & Mauritz i 1986 den første drakta som skapte furore blant tradisjonalistene. Grå, ja den var jo det, men røde striper på skrått? Skulderputer? Heldigvis ble det med et år. Så var det Tippeligaspill igjen i 1988 og da kom det nok en briljant ide. Hvorfor ikke spille i helrødt? Her holdt det med et halvt år før klubben igjen tok til fornuften.

Shortsen
farge_shorts.jpg Her har det aldri vært noen tvil. Strømmen IF har røde shortser – punktum.
Vel, de famøse skulderputedraktene fra 1986 inkluderte en fantastisk stygg grå shorts men det har vel egentlig alle glemt nå.
Rød shorts – en selvfølge for Strømlinger.

Strømpene
I glansdagene på femtitallet var strømpene røde og grå som her vist på lagbildet fra 1951. Senere ble de helrøde og dette innarbeidet seg som en tradisjon gjennom sytti, åtti og nittitallet. Så gikk man tilbake til varianten med røde og grå ringer, altså ”back to the roots” og det var jo greit.
farge_stroemper.jpg
De klassiske.

Men så har det innimellom dukket opp en avart i helgrått og det er faktisk dette klubbens A-lag bruker i dag. Her kan det ikke være noen tvil, kutt ut dette tullet og gå tilbake til helrøde strømper, strømpene som samtlige av tilskuerne på kampene identifiserer seg med. Dessuten er det mye penere med røde strømper, ingen kan vel mene noe annet? Og mener noen noe annet så må dem bøye seg for tradisjonene – så enkelt er det.
farge_stroemperx2.jpg
Røde strømper slik alle kjenner dem gjennom sytti, åtti og nittitallet. Grå strømper som noen kloke hoder har funnet ut at man skal eksperimentere med de senere år.

Skryt til klubbens styre
For noen få år siden da Strømmen IF var et eneste stort kaos spilte de forskjellige lagene i alle mulige forskjellige drakter. Rødt og grått riktig nok, men det fantes nesten et tosifret antall varianter. For to år siden gikk man sammen med Team Strømmen og gjeninnførte en lik draktmodell over hele linja. Og ikke hvilken som helst draktmodell men den legendariske Hummel drakta fra rekordsesongen i 1985. Veldig bra og veldig viktig for klubbfølelsen.

Klubbmerket
Her syndes det mye rundt omkring. I England er det riktig ille, der bytter jo klubbene ut sine offisielle merker omtrent som det passer dem og pengene styrer alt. I Norge er vi mer trofaste mot emblemet som symboliserer selve sjela i en fotballklubb. På Strømmen har den offisielle versjonen av klubbmerket vært uforandret siden 1945. Riktig nok har det vært noen varianter på diverse tøymerker og metallnåler men emblemet har aldri blitt endret på noen generalforsamling.

Men så kom datamaskinene inn i de tusen hjem og da skjedde det noe som klubbens høyeste organ – Generalforsamlingen/Årsmøtet – aldri noensinne ville ha godtatt. Noen må ha bommet litt med pc-en sin og vips så dukket det opp en bastard av vårt kjære merke. Forskjellen er jo innlysende:

farge_sif-logo.giffarge_ny_logo.gif

Like innlysende er det hva som er penest, for ikke å glemme både tradisjonene og det juridiske i det hele. Strømmen Idrettsforening har et klubbmerke og det ser du til venstre over. Det er et folkekrav at alle maler og annet endres slik at vi igjen får tilbake denne viktige delen av vår fotballarv. Per Nygren og resten av styret dere har vår tillit – dette fikser dere!