Lokalpressen – Romerikes Blad
Noen ord om lokalpressen hører med når man tar for seg historien om fotballen på Strømmen. Lokalpressen for en som kommer fra Strømmen er i praksis Romerikes Blad, tidligere Akershus Arbeiderblad. Fotballfolk over hele Romerike omtaler avisa som ”LSK vennlig” og ofte med litt krassere ord enn som så. På denne siden av elva har RB sjelden hatt et godt ord på seg når det kommer til dekning av lokalfotballen og det er en oppfatning som har vært utbredt gjennom nær sagt alle tider. Men før vi starter er det ønskelig å nyansere en smule. Neppe noen, og i hvert fall ikke vi, ser for seg at det er en hemmelig konspirasjon mellom fotballklubben fra Åråsen og avishuset noen hundre meter bortenfor som har til hensikt å utradere all lokal motstand for Lillestrøm Sportsklubb.
Et sammensurium av uheldig lokalpatriotisme, faglig svake journalister og tankeløshet er nok nærmere sannheten.

Det startet på femtitallet da flertallet av avisens skribenter og da spesielt de som skrev om sport var oppvokst i Lillestrøm. Ikke nødvendigvis noe galt i det, men det kunne kanskje være greit å i det minste forsøke å skjule hvilken fotballklubb sympatiene lå hos. På denne tiden knivet både Strømmen og Lillestrøm i Hovedserien og en lokalavis for Romerike burde ha støttet begge klubbene, slik var det ikke i praksis. Den verste skribenten av dem alle het Ole Christian Sjølie og gikk under klengenavnet ”Tusch”. Høsten 1958 ledet Strømmen serien og Lillestrøm var klar for Cupfinalen, du kan selv lese hvordan den omtalte Tusch dekket toppkampen på Strømmen Stadion 12. oktober dette året:

Hardt Strømmenlag, elendig bane og dommer ”drepte” LSK – Fem av Sportsklubbens spillere skadet. Dommeren snøt begge lag for straffespark og lot nesten alle ulovligheter passere uten å reagere.
En elendig dommer, Trygve Dahlgren, Urædd, og en minst like elendig bane ødela kampen. Med sin robuste spillestil syntes det faktisk som Strømmen hadde fordel av begge deler. Spillet var i perioder ikke bare hardt, det var direkte rått. Strømmen sjokkåpnet og tok ledelsen i de første sekunder. LSK forsvaret lot seg merkelig passivt sette utenfor. Ivar Hansen fikk spolert en opplagt sjanse da han uriktig ble avblåst for offside. En slik dommeravgjørelse hadde naturligvis en sterk psykisk påvirkning på LSK spillerne. Et par LSK goaler etter den sterke perioden laget hadde i første omgang kunne ha snudd kampen. Nils Tømte felte ”Knegge” ureglementert etter at han var nesten igjennom og like etterpå overså Dahlgren en hands i Strømmensforsvaret innenfor 16-meteren. LSK hadde en sterk periode den første halvtimen, men det var Strømmen som økte til 2-0, da Ivar Christiansen sleivet ballen i eget nett. Odd Wangen la på til 3-0 da ”Barbis” gled i tacklingsøyeblikket. Svein Bergersen ble stygt skadet og forlot banen, uten at LSK ble tilkjent frispark for tacklingen. I annen omgang var det LSK som scoret først, da Gunnar Arnesen fluktet et frispark rett inn. Strømmen kvitterte like etter med 4-1 ved Sverre Olsen, men han var grov offside. Odd Wangen økte til 5-1, det luktet offside også denne gang. Strømmen spilte med full innsats og rente Sportsklubben i senk. Med harde tacklinger ble midtbanen knust. Men var det også meningen å skade flest mulig av lillestrømlingene? Fem mann hinket rundt på banen. Jan Tangen var som vanlig strategen i Strømmen, men hans stygge spill drar sterkt ned. Sverre Olsen falt igjennom i Sportsklubbens småspillende løperekke gjør god fyllest for seg i Strømmens robuste angrep. Etter denne kamp må vel oddsen foran cupfinalen være 90-10 for Skeid., selv om det velspillende Skeid laget er en langt mer sympatisk motstander å møte for Sportsklubben enn hardtspillende Strømmen.

Ja, hva synes du? Ble lokaloppgjøret dekket av en objektiv og nøytral lokalavis? Tragikomisk er kanskje en bedre beskrivelse. Av de fem Strømmensmålene kom et alt for tidlig, et selvmål, et på grunn av banen og to var offside. I tillegg ble Lillestrøm ble snytt for straffe og en rekke frispark og som prikken over i-en forsøkte hjemmelaget å skade flest mulig lillestrømlinger. Selv om dette er en av de mest subjektive artiklene/referatene RB trykket var det på denne måten avisen fremstilte fotballen på den tiden.

Så kan vi hoppe noen år, nærmere bestemt til 1981. Strømmen var på vei opp fra 3. divisjon og Romerikes Blad lager et oppslag hvor de bl.a intervjuer Svein Skoglund (daværende sportsdirektør i LSK) med temaet ”Er det rom for to toppdivisjonslag på Romerike?”. Eller rettere sagt, det burde ha vært vinklingen på saken. Det RB gjør er å publisere en artikkel hvor konklusjonen og overskriften er ”Ikke rom for to toppdivisjonslag” og innholdet begrunner hvorfor. Riktig nok ble det presisert fra Åråsen at man overhodet ikke fryktet Strømmen selv om klubben da var på god vei mot divisjonen under Lillestrøm.

Noen år senere, omtrent parallelt med Strømmens opprykksmarsj til 1. divisjon lanserte RB sin nye kjepphest ”Romerikspyramiden”. Den tok utgangspunkt i at det burde være en toppserieklubb på Romerike, to Romeriksklubber i divisjonen under og minst tre under der igjen på nivå 3. Romerikspyramiden ble presentert på en fotballfaglig måte og avisen hentet alltid inn kommentarer fra en eller annen med et kjent navn som delte deres synspunkter hver gang den ble omtalt. Isolert sett blir det feil å slakte tankegangen bak en slik pyramide for den lokale fotballen. Men timingen var mildt sagt uheldig. Strømmen kjempet samtidig om opprykk til den øverste divisjonen og klubbens målsetting var å etablere seg der. Da kan det umulig være en oppgave for lokalavisa å starte en artikkelserie hvor de begrunner hvorfor Strømmen ikke må lykkes – til det beste for Romeriksfotballen. RB kunne like godt ha skrevet at de ikke unnet Strømmen noen suksess og håpet at klubben aldri rykket opp.

Sommeren 1988 var det klart for Romeriksderby på Strømmen Stadion. Strømmen var i siget, hadde tatt poeng i tre av de fire siste kampene, karret seg bort fra jumboplassen og det var to poeng opp til trygg grunn på tabellen. Dagen før kampen smeller Romerikes Blad til med overskriften ”Måtte den beste vinne” og denne artikkelen:

”Måtte den beste vinne står det i tittelen. Det kunne like gjerne stått måtte Lillestrøm vinne. Ikke fordi vi ikke unner Strømmen alt godt. Men i søndagens nabofeide er Romeriksfotballen best tjent med at kanarifuglene trekker det lengste strået. Vi har tidligere skrevet positivt om Romerikspyramiden… Det er selvsagt ikke særlig artig for Strømlingene å lese slikt i sin egen lokalavis. Ja, det er de som i lengre tid har nektet å se på AA/RB som lokalavis for Strømmen. Fordi de føler seg urettferdig behandlet. Reaksjonen på referatet etter cuptapet mot Mjøndalen var mange og sterkt negative. Det er vanskelig å innse realitetene når man…” Så kommer et par tre avsnitt om Romerikspyramiden.

Lokalavisa går altså ut dagen før kampen og utbasunerer klart og tydelig at de håper Lillestrøm vinner, til det beste for Romeriksfotballen. Er det bare meg eller er det litt vel spesielt? Det skulle tatt seg ut om Aftenposten hadde tatt parti med Lyn eller Vålerenga før et hovedstadsderby eller om Indre Akershus Blad hadde hostet opp en artikkel om at de ønsket Aurskog/Finstadbru ned og Bjørkelangen opp eller vice versa.

På åttitallet og starten av nittitallet var ikke begrepet spillerutvikling et tema i Romerikes Blad. Kanskje ikke så rart når vi ser på lagoppstillingene for den aktuelle kampen i 1988. Strømmen stilte med seks mann fra start som kom fra egen junioravdeling samtidig som de hadde ytterligere fem i stallen som spilte mye det året. Lillestrøm stilte med en spiller fra egen junioravdeling. Men som sagt, det var et tema som ikke var aktuelt for RB på den tiden – i motsetning til når ”talentfabrikken Skjetten” en stakkars stund var nummer to på Romerike. Talentfabrikk og talentfabrikk fru Blom. Hvor mange egenproduserte spillere hadde man på laget i 1. divisjon der oppe? En? Hvor mange Tippeligaspillere har dem produsert? En? Det var en digresjon, tilbake til temaet. Eller, det er litt temaet det også. Det blir feil når Romerikes Blad forsøker og i stor grad lykkes med å etablere sannheter på mangelfullt eller helt feil grunnlag. ”Talentfabrikken Skjetten” er i så måte et greit eksempel. Romerikspyramiden er et annet eksempel. Noen som har hørt om den berømte pyramiden i det siste? Nope, når Strømmen etter hvert rykket ned i fotballglemselen gikk den også i glemmeboka.

Eksemplene på tilsvarende journalistikk, hvis man kan bruke den betegnelsen, som mange av sportsjournalistene i RB har bedrevet opp gjennom årene er mange. Men at det har vært en slags konspirasjon mot Strømmen IF går vi ikke med på. Det vi snakker om er som sagt innledningsvis trolig en sammenblanding av mange forskjellige uheldige faktorer. Det er bare en mediekonspirasjon i Norsk fotball, og den er som dere vet ledet av TV2 som har samlet de øvrige tv-kanalene og alle landets aviser samt NFF til en vendetta mot LSK. Det verste er at dem i fullt alvor mener det der nede på Åråsen…

Et siste eksempel på uheldig ”Strømmensjournalistikk” fra RB. Dagen før opprykkskampen mot Eik i 1987 presenterte RB ”Strømmens eneste opprykkshåp”. Det var spissene til Ålesund som samtidig spilte mot vår opprykksrival Lyn. Dere som har jobbet i AA/RB gjennom seksti, sytti og åttitallet og dekket Romeriksfotballen på denne måten, det må jo være pinlig? Patriotisme og entusiasme i fotballen er flott, men når man som journalist på en slik barnslig måte lar det mer enn skinne igjennom hvor sympatiene ligger blir det bare dumt. Bare så det også er sagt, når Strømmens spillere, trenere og ledere – i praksis hele klubben – boikottet RB en drøy måned på åttitallet (eller var det starten av nitti?) så var det like barnslig.

Hvordan står det til i dag? Jo takk, ganske bra. I hvert fall i forhold til Strømmen, og det er det vi bryr oss om. Dekningen av 2. divisjonsfotballen og spesielt Strømmen er god og det meste vinkles på en positiv måte. Noen liksom skandaler må jo en lokalavis ha innimellom så når ukvemsord til en høyreback fra Eidsvoll blir til ”Bråk etter seiersmål” med store fete typer så er det til å leve med. Hvor sympatiene til f.eks Morten Svesengen og Per Kristian Torvik ligger er det ikke spesielt vanskelig å lese seg til, når de annen hver måned (har dere lagt inn datoene i outlook for de neste ti årene?) tar sine kritiske blikk på Sportsklubben som det het før så er det enten noe som er åpenbart for alle eller en slags vissen form for ”liksomkritikk”. Men nå prøver de i det minste. Det kan være nærliggende å tro at positiviteten til Romeriksfotballen for øvrig skyldes det faktum at det ikke lenger finnes noen trussel (noen kaller det konkurranse…) mot LSK på Romerike, men det blir bare spekulasjoner. Og så har hele avisen funnet seg en ny klubb noen kilometer unna å hakke løs når Tusch i gamle dager gøyv løs på Strømmen. Hvis noen Strømlinger fortsatt holder fast ved boikottaksjonen mot RB som startet på Strømmens Verksted høsten 1958 kan den trygt avblåses nå.

Kuriosa og gode historier
Til tross for at Strømmen hadde heng på og tidvis var på sikker plass gjennom store deler av 1988 sesongen kom det ikke flere enn 1 723 betalende tilskuere i snitt pr kamp. Noe av grunnen kan være at det regnet under åtte av de elleve hjemmekampene den sesongen.

Da Tom Nordlie kom til Strømmen som hjelpetrener i 1990 la han merke til en brun flekk på den ellers grønne banen, og han spurte Joar Hoff om hva dette var. ”Det er der Svein Kjørås har stått” svarte Joar tilbake. (Svein Kjørås var en mindre bevegelig angrepsspiller og målscorer på 80-tallet).

Erik Karlsen brukte aldri penn og papir og tok alle beskjeder og kommandoer fra hukommelsen. Før en kamp i 84 eller 85 tok Karlsen laget i garderoben før kampen. ”I mål Gabor, høyre back osv osv… høyre ving Tom Petter Hyving, spiss…, venstre ving Tom Petter Hyving”. Hyving ble litt overrasket og spurte forsiktig om han skulle spille høyre eller venstre. Karlsen svarer med å ta lagoppstillingen en gang til. Da han har lest opp de 11 navnene en gang til var ikke Tom Petter Hyving med i startoppstillingen…

Vålerenga var på besøk for en lørdagskamp i 1991. Flere av de tilreisende hadde fått i seg nok å drikke og påfunnene ble deretter. Like før pause oppdaget en Oslomann at det hang en ulåst hengelås på utsiden av pressetribunen/speakerbua. Vedkommende ønsket muligens å hjelpe til og smekket låsen igjen på yttersiden av døra. Det ble dårlig med kaker og kaffe på journalistene i den pausa… Dog ble nøkkelen skaffet til veie like før kampslutt.

Hvis Joar Hoff har bestemt seg for noe så er det ofte lurt å være enig, spesielt hvis Joar er trener og du er spiller. Det fikk Rolf Jappee erfare under en omkamp i cupen mot Lisleby i 1983. Joar mente at skruknotter var det som skulle brukes i den kampen mens Jappee syntes at faste knotter ga nok feste. Jappee kom inn som innbytter i andre omgang. Etter noen minutter oppsto det en situasjon hvor han skled og mistet ballen. Joar bytter prompte ut Jappee som har vært på banen under ti minutter og setter inn Peter Fekete. Fekete hadde valgt skruknotter til denne kampen…

Da Strømmen gjestet Drafn og Drammen i sin ene sesong i Landsdelsserien på femtitallet (1955/56) ble etter hvert Leif Olsen mektig irritert på hjemmelagets trener Willy Kment. På vei inn i garderoben etter kampen oppsøkte Leif den usympatiske treneren og ga beskjed om at var ”en jævla tysker”. Kment svarte bryskt tilbake at han ikke var tysker men østerriker. ”Ja, det var Hitler også” smalt det tilbake fra Leif og det hele endte med et aldri så lite håndgement.

Torgeir Bjarmann, Lillestrøms mest (eneste?) respekterte fotballspiller gjennom tidene stilte for noen år siden opp på fotballskolen som Strømmen IF årlig arrangerer. Hyggelig gjort av en mann som hele fotball Norge respekterer. Hva han mener om klubben han stilte opp for ga han uttrykk for i en ”tett på nett” greie i VG litt senere: ”Jeg hater Strømmen mest i Norge. Det henger sammen med aldersbestemte klasser å gjøre. Jeg spilte for Skedsmo fra jeg var 5 til 16-17 år. Etter det har jeg kun spilt for LSK.”

Allan Simonsen (nei, ikke den Allan Simonsen) spilte 1. divisjon for Strømmen på starten av nittitallet og før det mange år med aldersbestemt fotball i rødt og grått. På den tiden var alltid klubben i Gothia Cup med sine yngre lag og den svenske dommerstanden var noe man lærte seg å ikke kødde med. Kortene haglet stort sett alltid og da unge Hr Simonsen skulle noteres i dommerens bok spurte den svartkledde Gestapoaspiranten naturlig nok om spillerens navn. Allan svarte som rett var med både fornavn og etternavn. ”Du skojar inte med meg grabben” smalt det tilbake fra dommeren samtidig som han trakk frem det røde kortet.

Strømmens eneste representant i Cupfinalen 2007 – vår tidligere lynving Petter Larsen – ble intervjuet i RBs cupfinalebilag. Den mindre diplomatiske Larsen ble sitert på ting som: ”Jeg har alltid hatet Lillestrøm”, ”Hadde jeg fått RB kruset på Åråsen hadde jeg nektet å ta det i mot” og ”Jeg klarer ikke å bli kvitt billettene mine til cupfinalen, ingen av kameratene mine vil se Lillestrøm”. Stort intervju av en ekte Strømling. Stort måtte det også være på den andre siden av elva. Hele året hadde dem gått rundt og innbilt seg at alt og alle hatet dem, fra dommere til forbundet og massemedia. Endelig fant dem en som virkelig hater Lillestrøm – en innbytter i Haugesund.

Strømmen har vunnet 50 Kretsmesterskap i Romerike/Akershus Fotballkrets etter 1970. Bare Lørenskog har flere enn dette med sine 66 Kretsmesterskap. Tar vi med perioden fra krigen til 1969 for Vestre Romerike Fotballkrets er Strømmen suverent best, det ble 41 Kretsmesterskap i den perioden. Mens det før var ungdommen som sørget for medaljer og de årlige diplomene fra kretsen har vi i det siste måttet sette vår lit til den eldre garde. De fire siste årene har klubbens mesterskap kommet i klassen for Veteran 7’er. Den siste ”ordentlige” KM tittelen i aldersbestemte klasser kom i 1995 da 2. laget i Juniorklassen vant serien. Det kan også plusses på 3 Interkretsmesterskap til denne oversikten. Før krigen tok klubbene Norrøna, Strømmen BK og Strømmen FK til sammen 17 Kretsmesterskap. Når vi så vi summerer kommer vi til totalt 111 Kretsmesterskap som har blitt hentet hjem til Strømmen, alle på guttesiden.

Flest poeng ble det i 2004, 59 poeng på nivå fire. På nivå tre er rekorden 37 i 1994 og 1996. Nivå to rekorden er på 46 poeng i 1987 og 20 poeng fra Hovedserien i 1953/54 er rekorden blant de beste. Med veldig forskjellig kampantall og med kun to poeng for seier før 1987 blir det riktigere hvis vi regner om alt til tre poeng for seier og gjennomsnitt antall poeng pr kamp. Da blir det slik:
Nivå 1: Sesongen 1953/54 – 1,4 poeng pr kamp
Nivå 2: Sesongen 1985 – 2,7 poeng pr kamp
Nivå 3: Sesongen 1963 – 2,4 poeng pr kamp
Nivå 4: Sesongen 2004 – 2,7 poeng pr kamp
Flest mål (84) ble det scoret i 2006 og færrest innslupne er 12 baklengs i 1967 og 1969.

Klubben har spilt 1080 av sine totalt 1103 seriekamper etter krigen på Strømmen Stadion. Fedrelandet var arena for 21 kamper i de tre første sesongene i Hovedserien. 1 kamp er spilt på Åråsen og 1 kamp er spilt på Rolvsrud.