Pokalen fra 1920

Lillestrøm Sportsklubb ble stiftet 2.april 1917 da de to klubbene Sportsklubben Rask og Lillestrøm Idrætslag slo seg sammen. Den nye klubben fikk navnet Lillestrøm Sportsklubb. De to første fotballklubbene i Lillestrøm var Ulf (stiftet 1911) og IF Norge (stiftet 1903). De to fusjonerte i 1913 og ble hetende Lillestrøm Idrætslag. Da LSK ble stiftet i 1917 var det i praksis en videreføring av Sportsklubben Rask (stiftet 1913). Rask hadde vunnet B-serien på Romerike i 1916 og vant A-serien året etter, men da med det nye navnet Lillestrøm Sportsklubb. Det var det første av klubbens 15 kretsmesterskap på Romerike før krigen. Strømmen IF, som da het Strømmen Fotballklubb og senere Idrettslaget Norrøna, ble kretsmester fem ganger. Første gang i 1912 og siste gang i 1920. Mesterskapet i 1920 sikret oss NFFs vandrepokal for Romerike til odel og eie. I de påfølgende årene før krigen var Lillestrøm best på Romerike og kvalifiserte seg for øverste nivå da Norgesserien ble innført høsten 1936.

De første årene etter krigen var Strømmen igjen fotballstorebror på Romerike. Vi vant de to første kretsmesterskapene og kvalifiserte oss som første klubb fra Romerike for Landsdelsserien (nivå 2) i 1948. Derfra rykket vi rett opp til Hovedserien (nivå 1) hvor vi debuterte sesongen 1949/50. Den første sesongen Strømmen og Lillestrøm møttes i Hovedserien var 1953/54. Fra og med tredje serierunde den sesongen okkuperte de to Romeriksklubbene første- og andreplass på tabellen. I nest siste runde møttes lagene til seriefinale på Åråsen. Gunnar Arnesen og Jan Tangen putta hver sin og sørget for poengdeling. Tap for begge i siste runde og vips så stakk Fredrikstad av med seriemesterskapet. Romerike måtte vente til 1959 på sitt første seriemesterskap. Det havnet på feil side av elva.

Både Strømmen og Lillestrøm rykket ned fra Hovedserien sesongen 1960/61. Derfra og frem til starten på 1970-tallet var de to Romeriksklubbene noenlunde like gode. Eventuelt like dårlige. Hovedserieoppgjørene på femtitallet ble erstattet med tøffe lokaloppgjør i 3. divisjon Østland/Nordre på sekstitallet. Strømmen hadde overtaket klubbene imellom, men ikke mer enn at begge klubbene hadde «best på Romerike» som første og viktigste målsetting. Strømmen var nærmest målet da målforskjellen eller et enslig poeng nektet oss opprykk tre år på rad sesongene 1967, 1968 og 1969.

Men etter vår hittil siste obligatoriske serieseier mot LSK høsten 1970 mistet vi grepet på toppsjiktet av tabellen og rivalen over elva. Hvorfor tok så Lillestrøm igjen over fotballhegemoniet på Romerike?

Sikkert flere grunner til det. Men en grunn kan være at seks fra Strømmens startoppstilling i den nevnte kampen 1970 ganske snart skiftet klubb. Det samme gjorde treneren og to av våre junior-norgesmestere fra 1971. Alle ni gikk for øvrig til samme klubb; Lillestrøm Sportsklubb. Høsten 1974 feiret man opprykk til eliteserien på den ene siden av elva, på den andre siden noterte man sin svakeste serieplassering noensinne. Bak Søndre Høland på tabellen i 4. divisjon. Uten å trekke noen konklusjoner slår vi i det minste fast at det var oppsiktsvekkende mange overganger mellom de to naboklubbene på starten av 70-tallet. Ikke var det særlig vanlig å skifte klubb på den tiden heller. For Lillestrøms vedkommende er årene fra 1974 til dags dato norsk fotballhistorie. Fire seriemesterskap, seks Kongepokaler og lengst sammenhengende i toppdivisjonen.

Lillestrøm Sportsklubb har siden 1951 hatt Åråsen Stadion som sin hjemmebane. Arenaen ligger på Kjeller og er i dag et moderne anlegg med plass til ca 12 500 tilskuere. Publikumsrekord 13 652. Før Åråsen ble hjemmekampene spilt på Vigernes. Da LSK ble stiftet i 1917 sto klubben uten hjemmebane. Redningen kom fra denne siden av elva og de første årene var Hesteryggen ved Jenseberget også LSKs hjemmebane. Historien gjentok seg under krigen da «illegale LSK» spilte kampene sine på Strømmen Stadion. Og under de tidligere så regelmessige flommene, senest i 1967, ble en rekke lillestrømlinger evakuert til Strømmen.

Lillestrøm Sportsklubb kommer fra tettstedet Lillestrøm i Skedsmo kommune. 13 374 av kommunens 53 521 innbyggere bor i Lillestrøm. Foruten sitt fotballag er stedet er kjent for ovennevnte flommer, utagerende festing av HKH Kronprinsesse Mette Marit, togstasjonen og dødballer. Lillestrøm og Lørenskog ble skilt ut fra Skedsmo kommune i 1908 og i 1962 ble kommunene Skedsmo og Lillestrøm slått sammen igjen. Mens Strømmen omtales i historiebøkene fra år 1200 dukker Lillestrøm først opp fra myrene på slutten av 1800-tallet. De 458 innbyggerne i 1865 var i 1900 blitt til 3 782. Ved kommunesammenslåingen (1962) ble 10 749 lillestrømlinger en del av Skedsmo. I 1970 hadde Lillestrøm 11 552 innbyggere mens 10 007 bodde i kommunens administrasjonssenter Strømmen. Tretti år senere var Rådhuset og stort sett alt annet flyttet til Lillestrøm. Samtidig vedtok politikere med mulige mindreverdighetskomplekser å telle innbyggerne på Strømmen og Skjetten separat. Slik ble Strømmens befolkning på *19 500 halvert og Lillestrøm kommunens mest folkerike tettsted med *13 400 innbyggere. (*tall fra 2018)

Strømmen og Lillestrøm har møtt hverandre i 30 seriekamper etter krigen. Strømmen har vunnet 13 av kampene, Lillestrøm 11 og 6 har endt uavgjort. Målforskjell 44-37. Den siste seriekampen mellom Romeriksrivalene ble spilt 24. juli 1988 og endte uavgjort 0-0. Etter kampen kom det krav om gjerder på stadion da en av spillerne stormet tribunen. I dag er det cup, tredje runde for å være presis. Det var det i 2015 også da vi fikk vår første seier i en cupkamp mot LSK.

Største seier for Strømmen kom i 3. divisjon sesongen 1967. Joar Hoff, Roar Gruer og Odd Bjørnsveen skåret to mål hver da Sportsklubben ble slått 6-1 på Strømmen stadion. 1624 tilskuere så kampen. Største Lillestrøm-seier 7-0 på Åråsen i tredje runde NM 1995 foran 2122 tilskuere.

Resultater fra de 36 Romeriksderbyene etter krigen: