Representerer Melby den viktigste delen av dagens fotball?

Vår retur til toppfotballen er etterlengtet, og på tide. Utfordringen nå er å bli der oppe. Her er oppskriften. 

Nå som gutta til neste år er tilbake i det nest beste selskap, er det på tide å sammenligne dem med de aller beste. Pompøst, ja, men først nå kan vi gjøre det uten å rødme (for mye). Vi ønsker kanskje å kopiere Mjøndalens ”suksess” (minimalt budsjett -> fornyet Adecco-kontrakt), men spillemessig bør ambisjonen være å sikte høyere. Hvorfor ikke helt opp mot de aller beste?

Den viktigste ikke den du tror
Et minimum av kvalitet har alle lag i sentrallinja si, og det er ofte der fokus ligger på forsterkninger. Lag på høyt nivå er bedre taktisk skolert enn før, spesielt defensivt. Nøkkelen til suksess er å spille god, offensiv fotball med et bredt register. La oss håpe at Strømmen anno 2010 preges av angrepsvilje istedenfor frykten for å tape, og blir et eksempel til etterfølgelse.

La oss ta en titt på de siste VMene. Alle lag som er blant de siste åtte, fire eller to lagene i den ypperste av alle fotballkonurranser har et bra lag. Et jævlig bra lag. Hva er det så som skiller vinnerne fra taperne? Lagets viktigste spiller(e) for å oppnå suksess, er selvfølgelig backen(e). Gode, angripende backer med høyt ferdighetsnivå vippet fordelen Italias, Brasils og Frankrikes vei i 2006, 2002, 1998 og 1994. Zambrotta/Grosso, Cafu/Carlos, Thuram/Lixarazu og Jorghino/Branco var duoer ingen andre kunne matche.

Moderne back - Thuram. (Foto:wikipedia)

Dobling på kant/overlapping med back og ving i tett samspill blir viktigere enn noen gang i tida som kommer. En kjedelig 2009-variant av Rosenborg vinner seriegull fordi de har Dorsin og Lustig. Liverpool fikk en ny streng å spille på med Glen Johnson (de mistet noen andre, derfor den dårlige sesongstarten). De få gangene Manchester United fikk Liverpool ut av balanse i går (søndag 25. oktober) var det hovedsakelig p.g.a. Evras kombinasjoner med Giggs. Når Gamsten og J. A. Riise endelig fikk det til å stemme på landslaget fikk Skottland virkelig kjenne det.

Et av de beste eksemplene på hvorfor backen er et viktig angrepsvåpen finner vi en ikke ukjent Champions League-finale i Istanbul i 2005. Man kan si mye og mangt om John Arne Riise, men etter min mening er han den som snudde kampen for Liverpool. Etter å ha stanget mot Cafu i en omgang og ti minutter, og gjort sju-åtte mislykkede forsøk på å komme forbi, brøt han endelig gjennom. SMS-kongen avanserte noen meter og slo innlegget til Gerrards 3-1-redusering. Scoringen tente håpet for de røde, og resten husker alle.

Dinosaurene på vei ut
”Den gamle skolen” med backer som omtrent utelukkende var gode til å takle og mose tekniske spirrevipper i duellene, er en sterkt truet art. Ikke våget de seg ofte over midtstreken, og ikke uten grunn var lagkameratene redd for å gi dem ballen. De gamle ”kjøttbackene” var ikke kjent for teknisk finesse, og var ofte spillere som trenerne ville ha med på laget uten å utsette laget for altfor stor risiko.

Vingene i dagens fotball er sterkere og raskere enn noen gang før (de har fortsatt teknikken i behold), og de har ofte også (i noe varierende grad) defensive fibre i kroppen. Da skjønner de fleste at backene også med endre seg for å overleve fotballevolusjonen. Det defensive må selvfølgelig ligge i bunn også for moderne backer, men rollen er kraftig endret de siste årene. Trond Strande i Molde la opp akkurat tidsnok, han hadde ikke klart seg spesielt godt i Tippeligaen i 2009.

Hva har dette med Strømmen å gjøre?
Det er muligens noe søkt, foreløpig, å sammenligne våre gutter med mannskapet til Italia, Liverpool og Rosenborg. Likevel er det på sin plass å tenke litt større enn vi har gjort de siste årene. Strømmen må opp flere hakk om de gjensynet med toppfotballen skal bli så hyggelig som vi ønsker oss.

Uten kjennskap til finansene til klubbene på nest øverste nivå, vil jeg likevel anta at vi ikke kommer til å trone på budsjettoppen. Vi kommer helt sikkert ikke til å handle spillere som koster spesielt mye, men vi kan komme langt med entusiasme og vilje. Da må vi også spille en fotball som spillerne selv synes er artig og har tro på. Samholdet i laget blir viktig, og jeg tror et lag som både angriper og forsvarer seg som en helhet har en mye større sjanse for å lykkes.