Den lokala pressen - Rom Blad
Några ord om den lokala pressen hör när man tittar på historien om fotboll i Stream. Den lokala pressen för någon som kommer från nuvarande praxis i Rom Blad, tidigare Akershus Arbeiderblad. Fotboll Människor över hela Romerike tidningen recensioner som "LSK friendly" och ofta med några ord grövre än så. På denna sida av floden har RB hade sällan ett gott rykte när det gäller täckning av den lokala fotbollen och det finns en uppfattning som har varit förhärskande under i stort sett hela tiden. Men innan vi börjar, är det önskvärt att förfina lite. Knappast någon, och absolut inte oss, inbillar sig att det är en hemlig konspiration mellan fotbollsklubben från Åråsen och tidningen huset några hundra meter längre som syftar till att utrota alla lokala motstånd för Lillestrøm SK.
En olycklig blandning av lokalpatriotism, svaga professionella journalister och tanklöshet är förmodligen närmare sanningen.

Det började på femtiotalet, då majoriteten av tidningen författare och särskilt de som skriver om sport växte upp i Lillestrøm. Inte nödvändigtvis något fel med det, men det kan vara skönt att åtminstone försöka dölja fotboll sympatier var med. Vid denna tidpunkt kniven, bör både nuvarande och Lillestrøm i huvudsak serien och en lokal tidning för Romerike har stött båda klubbarna, så det var inte i praktiken. Den värsta författaren av dem alla hette Ole Christian Sjølie och gick med smeknamnet "Tusch". Under hösten 1958 ledde den aktuella serien och Lillestrøm var redo för finalen, kan du läsa om hur den ovan Tusch täckt topp i den nuvarande kampen Stadium 12 Oktober i år:

Hård Strømmenlag, eländiga domstol och domare "dödade" LSK - Fem av de Sports Club spelarna skadade. Domaren blåste båda lagen för straff och får nästan alla olaglig verksamhet passera utan svar.
En dålig domare, Trygve Dahlgren, Urædd, och en lika eländig väg förstört matchen. Med sin robusta spelstil verkade flyta riktigt haft förmånen av båda. Spelet var stundtals inte bara svårt, det var direkt rå. Den nuvarande chocken öppnades och tog ledningen under de första sekunderna. LSK försvaret verkade konstigt passiva uppsättning utomhus. Ivar Hansen blev bortskämda en klar chans när han felaktigt blev avblåst för offside. Ett sådant straff naturligtvis hade en stark psykologisk inverkan på LSK-spelare. Ett par LSK målet efter en stark period laget hade i första hand kunde ha vänt matchen. Nils tomt fält "Neigh" irreguljär efter att han var nästan igenom och snart därefter ignoreras Dahlgren en hands i de nuvarande Försvarsmakten inom 16-gården box. LSK hade en stark period av den första halvtimmen, men det var ström som ökade till 2-0, då Ivar Christiansen sked den i nätet. Odd Wangen gå förrän 3-0 när "Barbis" halkade i kampen för tillfället. Svein Bergersen skadades svårt och lämnade planen utan LSK fick en frispark för att ta itu. I den andra omgången var LSK som gjorde det första, när Gunnar Arnesen fly en frispark rakt. Den nuvarande vita unge med en 4-1 omedelbart efter Sverre Olsen, men han var grov offside. Odd Wangen växte till 5-1, lukten offside den här gången också. Stream spelade med fullt engagemang och sport intresse klubben helt. Med hård itu mittfältet krossades. Men det var också meningen att såra så många av lillestrømlingene? Fem män haltade runt domstolen. Januari Tangen var som vanligt strateg i strömmen, men hans dåliga spel går ner avsevärt. Sverre Olsen föll igenom i idrottsförening köra flera små spel att göra goda fyllest på i Stream robust attack. Efter denna strid oddsen måste ju vara före cupfinalen 90-10 för Skeid., Men väl spela Skeid lagret är en mycket mer sympatisk motståndare att delta i Sports Club än hårt spel Stream.

Nå, vad tycker du? Gå med lokal uppgörelse omfattas av ett objektivt och neutralt lokaltidning? Tragikomisk er kanskje en bedre beskrivelse. Av de fem Strømmensmålene kom et alt for tidlig, et selvmål, et på grunn av banen og to var offside. I tillegg ble Lillestrøm ble snytt for straffe og en rekke frispark og som prikken over i-en forsøkte hjemmelaget å skade flest mulig lillestrømlinger. Selv om dette er en av de mest subjektive artiklene/referatene RB trykket var det på denne måten avisen fremstilte fotballen på den tiden.

Så kan vi hoppe noen år, nærmere bestemt til 1981. Strømmen var på vei opp fra 3. divisjon og Romerikes Blad lager et oppslag hvor de bl.a intervjuer Svein Skoglund (daværende sportsdirektør i LSK) med temaet ” Er det rom for to toppdivisjonslag på Romerike ?”. Eller rettere sagt, det burde ha vært vinklingen på saken. Det RB gjør er å publisere en artikkel hvor konklusjonen og overskriften er ” Ikke rom for to toppdivisjonslag ” og innholdet begrunner hvorfor. Riktig nok ble det presisert fra Åråsen at man overhodet ikke fryktet Strømmen selv om klubben da var på god vei mot divisjonen under Lillestrøm.

Noen år senere, omtrent parallelt med Strømmens opprykksmarsj til 1. divisjon lanserte RB sin nye kjepphest ”Romerikspyramiden”. Den tok utgangspunkt i at det burde være en toppserieklubb på Romerike, to Romeriksklubber i divisjonen under og minst tre under der igjen på nivå 3. Romerikspyramiden ble presentert på en fotballfaglig måte og avisen hentet alltid inn kommentarer fra en eller annen med et kjent navn som delte deres synspunkter hver gang den ble omtalt. Isolert sett blir det feil å slakte tankegangen bak en slik pyramide for den lokale fotballen. Men timingen var mildt sagt uheldig. Strømmen kjempet samtidig om opprykk til den øverste divisjonen og klubbens målsetting var å etablere seg der. Da kan det umulig være en oppgave for lokalavisa å starte en artikkelserie hvor de begrunner hvorfor Strømmen ikke må lykkes – til det beste for Romeriksfotballen. RB kunne like godt ha skrevet at de ikke unnet Strømmen noen suksess og håpet at klubben aldri rykket opp.

Sommeren 1988 var det klart for Romeriksderby på Strømmen Stadion. Strømmen var i siget, hadde tatt poeng i tre av de fire siste kampene, karret seg bort fra jumboplassen og det var to poeng opp til trygg grunn på tabellen. Dagen før kampen smeller Romerikes Blad til med overskriften ” Måtte den beste vinne ” og denne artikkelen:

” Måtte den beste vinne står det i tittelen. Det kunne like gjerne stått måtte Lillestrøm vinne. Ikke fordi vi ikke unner Strømmen alt godt. Men i søndagens nabofeide er Romeriksfotballen best tjent med at kanarifuglene trekker det lengste strået. Vi har tidligere skrevet positivt om Romerikspyramiden… Det er selvsagt ikke særlig artig for Strømlingene å lese slikt i sin egen lokalavis. Ja, det er de som i lengre tid har nektet å se på AA/RB som lokalavis for Strømmen. Fordi de føler seg urettferdig behandlet. Reaksjonen på referatet etter cuptapet mot Mjøndalen var mange og sterkt negative. Det er vanskelig å innse realitetene når man…” Så kommer et par tre avsnitt om Romerikspyramiden.

Lokalavisa går altså ut dagen før kampen og utbasunerer klart og tydelig at de håper Lillestrøm vinner, til det beste for Romeriksfotballen. Er det bare meg eller er det litt vel spesielt? Det skulle tatt seg ut om Aftenposten hadde tatt parti med Lyn eller Vålerenga før et hovedstadsderby eller om Indre Akershus Blad hadde hostet opp en artikkel om at de ønsket Aurskog/Finstadbru ned og Bjørkelangen opp eller vice versa.

På åttitallet og starten av nittitallet var ikke begrepet spillerutvikling et tema i Romerikes Blad. Kanskje ikke så rart når vi ser på lagoppstillingene for den aktuelle kampen i 1988. Strømmen stilte med seks mann fra start som kom fra egen junioravdeling samtidig som de hadde ytterligere fem i stallen som spilte mye det året. Lillestrøm stilte med en spiller fra egen junioravdeling. Men som sagt, det var et tema som ikke var aktuelt for RB på den tiden – i motsetning til når ”talentfabrikken Skjetten” en stakkars stund var nummer to på Romerike. Talentfabrikk og talentfabrikk fru Blom. Hvor mange egenproduserte spillere hadde man på laget i 1. divisjon der oppe? En? Hvor mange Tippeligaspillere har dem produsert? En? Det var en digresjon, tilbake til temaet. Eller, det er litt temaet det også. Det blir feil når Romerikes Blad forsøker og i stor grad lykkes med å etablere sannheter på mangelfullt eller helt feil grunnlag. ”Talentfabrikken Skjetten” er i så måte et greit eksempel. Romerikspyramiden er et annet eksempel. Noen som har hørt om den berømte pyramiden i det siste? Nope, når Strømmen etter hvert rykket ned i fotballglemselen gikk den også i glemmeboka.

Eksemplene på tilsvarende journalistikk, hvis man kan bruke den betegnelsen, som mange av sportsjournalistene i RB har bedrevet opp gjennom årene er mange. Men at det har vært en slags konspirasjon mot Strømmen IF går vi ikke med på. Det vi snakker om er som sagt innledningsvis trolig en sammenblanding av mange forskjellige uheldige faktorer. Det er bare en mediekonspirasjon i Norsk fotball, og den er som dere vet ledet av TV2 som har samlet de øvrige tv-kanalene og alle landets aviser samt NFF til en vendetta mot LSK. Det verste er at dem i fullt alvor mener det der nede på Åråsen…

Et siste eksempel på uheldig ”Strømmensjournalistikk” fra RB. Dagen før opprykkskampen mot Eik i 1987 presenterte RB ”Strømmens eneste opprykkshåp”. Det var spissene til Ålesund som samtidig spilte mot vår opprykksrival Lyn. Dere som har jobbet i AA/RB gjennom seksti, sytti og åttitallet og dekket Romeriksfotballen på denne måten, det må jo være pinlig? Patriotisme og entusiasme i fotballen er flott, men når man som journalist på en slik barnslig måte lar det mer enn skinne igjennom hvor sympatiene ligger blir det bare dumt. Bare så det også er sagt, når Strømmens spillere, trenere og ledere – i praksis hele klubben – boikottet RB en drøy måned på åttitallet (eller var det starten av nitti?) så var det like barnslig.

Hvordan står det til i dag? Jo takk, ganske bra. I hvert fall i forhold til Strømmen, og det er det vi bryr oss om. Dekningen av 2. divisjonsfotballen og spesielt Strømmen er god og det meste vinkles på en positiv måte. Noen liksom skandaler må jo en lokalavis ha innimellom så når ukvemsord til en høyreback fra Eidsvoll blir til ”Bråk etter seiersmål” med store fete typer så er det til å leve med. Hvor sympatiene til f.eks Morten Svesengen og Per Kristian Torvik ligger er det ikke spesielt vanskelig å lese seg til, når de annen hver måned (har dere lagt inn datoene i outlook for de neste ti årene?) tar sine kritiske blikk på Sportsklubben som det het før så er det enten noe som er åpenbart for alle eller en slags vissen form for ”liksomkritikk”. Men nå prøver de i det minste. Det kan være nærliggende å tro at positiviteten til Romeriksfotballen for øvrig skyldes det faktum at det ikke lenger finnes noen trussel (noen kaller det konkurranse…) mot LSK på Romerike, men det blir bare spekulasjoner. Og så har hele avisen funnet seg en ny klubb noen kilometer unna å hakke løs når Tusch i gamle dager gøyv løs på Strømmen. Hvis noen Strømlinger fortsatt holder fast ved boikottaksjonen mot RB som startet på Strømmens Verksted høsten 1958 kan den trygt avblåses nå.

Kuriosa og gode historier
Til tross for at Strømmen hadde heng på og tidvis var på sikker plass gjennom store deler av 1988 sesongen kom det ikke flere enn 1 723 betalende tilskuere i snitt pr kamp. Noe av grunnen kan være at det regnet under åtte av de elleve hjemmekampene den sesongen.

Da Tom Nordlie kom til Strømmen som hjelpetrener i 1990 la han merke til en brun flekk på den ellers grønne banen, og han spurte Joar Hoff om hva dette var. ”Det er der Svein Kjørås har stått” svarte Joar tilbake. (Svein Kjørås var en mindre bevegelig angrepsspiller og målscorer på 80-tallet).

Erik Karlsen brukte aldri penn og papir og tok alle beskjeder og kommandoer fra hukommelsen. Før en kamp i 84 eller 85 tok Karlsen laget i garderoben før kampen. ”I mål Gabor, høyre back osv osv… høyre ving Tom Petter Hyving, spiss…, venstre ving Tom Petter Hyving”. Hyving ble litt overrasket og spurte forsiktig om han skulle spille høyre eller venstre. Karlsen svarer med å ta lagoppstillingen en gang til. Da han har lest opp de 11 navnene en gang til var ikke Tom Petter Hyving med i startoppstillingen…

Vålerenga var på besøk for en lørdagskamp i 1991. Flere av de tilreisende hadde fått i seg nok å drikke og påfunnene ble deretter. Like før pause oppdaget en Oslomann at det hang en ulåst hengelås på utsiden av pressetribunen/speakerbua. Vedkommende ønsket muligens å hjelpe til og smekket låsen igjen på yttersiden av døra. Det ble dårlig med kaker og kaffe på journalistene i den pausa… Dog ble nøkkelen skaffet til veie like før kampslutt.

Hvis Joar Hoff har bestemt seg for noe så er det ofte lurt å være enig, spesielt hvis Joar er trener og du er spiller. Det fikk Rolf Jappee erfare under en omkamp i cupen mot Lisleby i 1983. Joar mente at skruknotter var det som skulle brukes i den kampen mens Jappee syntes at faste knotter ga nok feste. Jappee kom inn som innbytter i andre omgang. Etter noen minutter oppsto det en situasjon hvor han skled og mistet ballen. Joar bytter prompte ut Jappee som har vært på banen under ti minutter og setter inn Peter Fekete. Fekete hadde valgt skruknotter til denne kampen…

Da Strømmen gjestet Drafn og Drammen i sin ene sesong i Landsdelsserien på femtitallet (1955/56) ble etter hvert Leif Olsen mektig irritert på hjemmelagets trener Willy Kment. På vei inn i garderoben etter kampen oppsøkte Leif den usympatiske treneren og ga beskjed om at var ”en jævla tysker”. Kment svarte bryskt tilbake at han ikke var tysker men østerriker. ”Ja, det var Hitler også” smalt det tilbake fra Leif og det hele endte med et aldri så lite håndgement.

Torgeir Bjarmann, Lillestrøms mest (eneste?) respekterte fotballspiller gjennom tidene stilte for noen år siden opp på fotballskolen som Strømmen IF årlig arrangerer. Hyggelig gjort av en mann som hele fotball Norge respekterer. Hva han mener om klubben han stilte opp for ga han uttrykk for i en ”tett på nett” greie i VG litt senere: ” Jeg hater Strømmen mest i Norge. Det henger sammen med aldersbestemte klasser å gjøre. Jeg spilte for Skedsmo fra jeg var 5 til 16-17 år. Etter det har jeg kun spilt for LSK .”

Allan Simonsen (nei, ikke den Allan Simonsen) spilte 1. divisjon for Strømmen på starten av nittitallet og før det mange år med aldersbestemt fotball i rødt og grått. På den tiden var alltid klubben i Gothia Cup med sine yngre lag og den svenske dommerstanden var noe man lærte seg å ikke kødde med. Kortene haglet stort sett alltid og da unge Hr Simonsen skulle noteres i dommerens bok spurte den svartkledde Gestapoaspiranten naturlig nok om spillerens navn. Allan svarte som rett var med både fornavn og etternavn. ”Du skojar inte med meg grabben” smalt det tilbake fra dommeren samtidig som han trakk frem det røde kortet.

Strømmens eneste representant i Cupfinalen 2007 – vår tidligere lynving Petter Larsen – ble intervjuet i RBs cupfinalebilag. Den mindre diplomatiske Larsen ble sitert på ting som: ”Jeg har alltid hatet Lillestrøm”, ”Hadde jeg fått RB kruset på Åråsen hadde jeg nektet å ta det i mot” og ”Jeg klarer ikke å bli kvitt billettene mine til cupfinalen, ingen av kameratene mine vil se Lillestrøm”. Stort intervju av en ekte Strømling. Stort måtte det også være på den andre siden av elva. Hele året hadde dem gått rundt og innbilt seg at alt og alle hatet dem, fra dommere til forbundet og massemedia. Endelig fant dem en som virkelig hater Lillestrøm – en innbytter i Haugesund.

Strømmen har vunnet 50 Kretsmesterskap i Romerike/Akershus Fotballkrets etter 1970. Bare Lørenskog har flere enn dette med sine 66 Kretsmesterskap. Tar vi med perioden fra krigen til 1969 for Vestre Romerike Fotballkrets er Strømmen suverent best, det ble 41 Kretsmesterskap i den perioden. Mens det før var ungdommen som sørget for medaljer og de årlige diplomene fra kretsen har vi i det siste måttet sette vår lit til den eldre garde. De fire siste årene har klubbens mesterskap kommet i klassen for Veteran 7'er. Den siste ”ordentlige” KM tittelen i aldersbestemte klasser kom i 1995 da 2. laget i Juniorklassen vant serien. Det kan også plusses på 3 Interkretsmesterskap til denne oversikten. Før krigen tok klubbene Norrøna, Strømmen BK og Strømmen FK til sammen 17 Kretsmesterskap. Når vi så vi summerer kommer vi til totalt 111 Kretsmesterskap som har blitt hentet hjem til Strømmen, alle på guttesiden.

Flest poeng ble det i 2004, 59 poeng på nivå fire. På nivå tre er rekorden 37 i 1994 og 1996. Nivå to rekorden er på 46 poeng i 1987 og 20 poeng fra Hovedserien i 1953/54 er rekorden blant de beste. Med veldig forskjellig kampantall og med kun to poeng for seier før 1987 blir det riktigere hvis vi regner om alt til tre poeng for seier og gjennomsnitt antall poeng pr kamp. Da blir det slik:
Nivå 1: Sesongen 1953/54 – 1,4 poeng pr kamp
Nivå 2: Sesongen 1985 – 2,7 poeng pr kamp
Nivå 3: Sesongen 1963 – 2,4 poeng pr kamp
Nivå 4: Sesongen 2004 – 2,7 poeng pr kamp
Flest mål (84) ble det scoret i 2006 og færrest innslupne er 12 baklengs i 1967 og 1969.

Klubben har spilt 1080 av sine totalt 1103 seriekamper etter krigen på Strømmen Stadion. Fedrelandet var arena for 21 kamper i de tre første sesongene i Hovedserien. 1 kamp er spilt på Åråsen og 1 kamp er spilt på Rolvsrud.